Jeg har i løpet av et halvt år med litt utadretta virksomhet
funnet ut at det er vanskelig å konkurrere med billigkjedenes underbetalte kinesere, særlig ikke uten annen markedsføring enn ei hjemmeside, men gir ikke helt opp håpet om å i hvert fall delvis kunne leve av å lage ting.

Jeg er ikke noen typisk kremmersjel, siden det ikke først og fremst er det å tjene penger som driver meg. Jeg er bare avhengig av å lage ting, og er hekta på det meste innen hobbyrelaterte områder.

Det er vanskelig å fastsette priser, men for at jeg skal ha litt igjen for strevet i tillegg til materialutgifter, blir produktene noe dyrere enn masseproduserte varer. Fordelen er at hvert produkt bare finnes i ett eksemplar, selv om stoffer, garn, farger og mønstre brukes på flere produkter.
 
Jeg har alltid holdt på med en eller annen form for håndarbeid.
En fordel med å være født på 50-tallet var at vi ikke hadde TV,
så kveldene blei ofte brukt til formingsaktiviteter mens vi hørte
på radioen. Det har i grunnen fulgt meg hele livet. Jeg har som
regel et eller annet håndarbeidprosjekt på gang, gjerne mens jeg
sitter og sløver foran TV.
Som førskolelærer har økonomien til tider vært ganske trang, men for å prøve å se det positive ved det, så har det sine fordeler å ha økonomiske begrensninger. Du blir nemlig kreativ av det! Du vet det der med «Nøden lærer naken kvinne å spinne», og Askeladden som fant og fant. Jeg kan riktignok ikke spinne, selv om jeg har en gammel rokk,men ser du rokken som en allegori, så er jeg ikke så verst til å spinne. Og selv om jeg ikke er like rappkjefta som Askeladden (Hun er det. Webdesignerens anm.), så er jeg, som han, ganske god til å finne ting som andre ikke ser noen nytte av.

Dessuten liker jeg å tråle loppemarkeder. Finne møbler som kan få nytt liv, eller klær med fine stoffer, som kan bli til noe helt annet.
En del av veskene og klærne på disse sidene har elementer
av møbelstoffer og finkjoler fra 60-tallet. Jeg har etter hver fått
en anselig samling med stoffer, og skinn fra gamle kåper.
Jeg synes fortsatt det er morsomt og ganske fornuftig å forholde
meg til gjenbrukstanken.

Det viktigste eller morsomste ved å lage ting er egentlig alle tankene som dukker opp underveis i prosessen. Når jeg bruker en eller annen bestemors ballkjole som stoff til for eksempel ei selskapsveske, er det alltid morsomt å fabulere over hvem som var den tidligere eieren, når hun brukte den og i hvilke anledninger.
Da kan jeg dikte et helt liv mens jeg syr.
Det er også morsomt når ting bare kommer uten å være planlagt og skissert. Sånn er det med livet, og sånn er det med å skape noe også.